Det er funnet to bygdeborger på Toten; Borgen, eller Børja, og Djupdalsborgen. Børja har klassisk plassering og ligger høyt og uveisomt til på en nord-sør-orientert bergrygg som faller bratt ned mot Skjeppsjøen i vest og Vesle (Velt) Fiskelausen i øst. Børja er en énmuret bygdeborg, det vil si at den er markert med murverk mot nord, sør og sørvest.  Mot øst og vest faller terrenget så bratt at begrensningen er naturlig. Det er et mønster av mosedekte steinrøyser som viser at det har vært en bygdeborg her. Foreløpig tidfestet til år 200-500 e.Kr. Bygdeborgen har så gitt navnet til bruket Borgen nede ved veien, og områdenavnet Børja.

Bygdeborgene er generelt datert til eldre jernalder, ca. 200-600 e.Kr. Dateringen er gjort på grunnlag av bevarte gjenstander og radiologisk datert treverk og andre levninger funnet i borgene. Ingen av anleggene som er datert, har vært i bruk etter 600 e.Kr. I hele Norge er det registrert om lag 400 bygdeborger. Til sammenligning har man i Sverige registrert ca. 1000 borger, og i Danmark 26.

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De er plassert på høyder, knauser eller berg, og oftest er det bratte skrenter eller stup på flere sider, slik at det bare er én atkomstvei. Forsvarsverkene bestod av murer og palisadeverk, samt at man utnyttet naturlige formasjoner. Fra borganleggene er det som regel godt utsyn.

Borgenes form og størrelse varierer, og selv om man i mange tilfeller kan se at det er naturen som bestemte hvor stor den kunne være, finner man også eksempler på at borgen ikke dekker hele høyden den ligger på. I sin enkleste form har borgene en enkelt mur eller voll, mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. Det finnes borger i Norge som har to eller flere murer. Murverket i bygdeborgen var en sammensatt konstruksjon lager av tre, stein og sand. De største borgene kan ha en ringmur på flere hundre meter, mens de minste har bare noen få meter mur og var ellers beskyttet med palisader. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og ofte finnes det spor etter hustufter innenfor borgområdet

Det er usikkerhet omkring hva borgenes primære funksjon var. De har åpenbart vært gode forsvarsanlegg, datidens våpen tatt i betraktning. Borgene var et sted der bygdas befolkning kunne søke tilflukt i urolige tider. Andre mener at de primært hadde en kultisk funksjon. Blant de som mener at de primært var forsvarsanlegg, er det også usikkerhet om hvorvidt de var private tilfluktssteder for store gårder, om det var felles tilfluktssteder for et større område eller om det var militære anlegg med permanent eller tilnærmet permanent beredskap ved varder. Det kan tenkes at bygdeborgene kan ha hatt to eller flere av de nevnte funksjonene. Det har vært begrenset forskning på dette.

(Kilde/tekst: https://lokalhistoriewiki.no og Wikipedia; https://no.wikipedia.org/wiki/Bygdeborg)

(Dersom du har flere interessante eller utfyllende opplysninger – eller det er noe du mener er feil – ta kontakt!)