Borgen ligger på ca. 480 m.o.h., med fin utsikt ned på den vakre Skjeppsjøen og mot Torsætra. Utsikten mot øst og vest derimot, er brutalt stengt av høye, bratte åser, som løfter seg opp til høyder omkring 800 m.o.h. Det er ikke rart at dette «hugget» i Totenåsen er kjent og synlig over hele Toten og halve Hedmarken som Skreiskaret, Skjeppsjøskaret, Messeskaret, eller bare Torsæterskaret.

Borgen er nevnt i 1669 som seter til Vestre Balke, Buskebakke, Hårstad og Ørud, men setrene er utvilsomt mye eldre.

Navnet Borgen, eller Børja som vi sier, har vært satt i forbindelse med borg, festning. At her har vært en bygdeborg, er lite sannsynlig.* En befestet leir kan det muligens tenkes å ha vært i borgerkrigenes tid 1130-1240. Her er en U-formet morenerygg som kunne gjøres til forsvarsverk. Klarhet i dette kan bare arkeologiske utgravinger gi.

Troen på borg og strid fikk næring da her for vel 50 år siden ble funnet en lenke og 50-60 emningsjern, jernbarrer, som feilaktig ble antatt å være piler. Funnet er fra 7-800-årene.

En annen tydning, som jeg tror mer på, kan forsøkes. På gammelnorsk het det å «byrgja» om å læte att, stenge. Et «byrgi» var en inngjerding. Uttalen var med ø i stedet for y, så det het å børgja, og et børje, som lenger fram i tiden ble skrevet Borgen. Navnet er også brukt andre steder om inngjerdede jordstykker ved en elv.

I år 1700 fikk Nils Hansen Borgen bevilling på å reise en bygning ved setervollen, sammen med noe jord omkring setervollen til å dyrke. Om dette stedet Borgen, som Nils dyrket opp, er det mye historie. Nils Borgen var husmann under Vester-Balke. Til 1728 hadde han brutt opp ca. 9 mål åker og fødde 5-6 fe og 1 hest.

Nils og kona Marte, som var fra Holmstadstuen, hadde en datter som led av fang, og han hadde en rørende omsorg for henne. Kapellanen Roald Bernhoft hjalp ham med medisiner, og jenta ble bra. Som takk for hjelpen skulle Nils skaffe Bernhoft «Menneskeben som ikke hadde været i Jorden». Han tok da et kvinnehode fra en stake på retterstedet i Alfstadengen, men det ble liggende på loftet, og en som så det, anmeldte Nils. Han kom fra det med 12 daler i bot og nedgraving av hodet på retterstedet.

I 1727 ble plassen Borgen skyldsatt. Eieren, Ole Andersen Balke, protesterte og saken gikk til Overhofretten, som avsa dom i 1729 på Akershus slott. Skyldsettingen ble kjent ugyldig, idet retten fant at Borgen lå under Balke, og det var ikke bevist at plassen var ryddet i kongens allmenning.

Etter Nils Borgen skiftet husmannsfamiliene ofte inntil 1820, da Mads Kristiansen Dulsrudstuen og kona Johanne ble brukere. De fikk 8 barn og bodde i Borgen til han døde i 1867 og Johanne i 1877. Sønnen Johannes var neste bruker sammen med kona Marte. De hadde 4 barn.

I 1890 ble plassen solgt til smed Peder Kristiansen, som var den første selveier i Borgen. Av senere eiere kan nevnes den kjente allmenningsgransker Even Borgen, som har lagt ned et stort arbeid både på hus og jord. Her er velstelt og vakkert.

(Kilde/tekst: Torfinn Staff og Pål Gihle, i «ukens post» i Totens Blad, 1975)

* Vi tar med Pål Gihle sine vurderinger om bruk av navnet Borgen, som han skrev lenge før det ble påvist at det nettopp har vært en bygdeborg, ikke på Bogen, men i åssiden ovenfor Borgen, nær Vesle Fiskelausen. Mosedekte steinrøyser ligger i en form som viser dette. Foreløpig tidfestet til år 200-500 e.Kr. Bygdeborgen har så gitt navnet til Bruket Borgen nede ved veien, og områdenavnet Børja.