Grøna ligger i Torsæterskaret, før en kommer opp til Skjeppsjøen. Den eldste skrivemåten på navnet Skjeppsjøen er Schipsøen, omtalt i 1680.

Både navnet Skreiskaret, Skjeppsjøskaret og Torsæterskaret er brukt om det tydelige skaret i Totenåsen, der Grøna, Skjeppsjøen og Torsætra ligger. Messeskaret er et gammelt navn på skaret; sett fra Hovsvangen var det messetid når sola stod over skaret.

I omtalen fra 1680 var Ridderseter det offisielle navnet på Grøna. Hovinsholmseter var også sagt, da Hovinsholm på Helgøya var eier av herligheten som kansler Jens Bjelke må ha fått hånd om tidlig på 1600-tallet. Av kirkebøkene ser en at bygdefolket brukte navnet Grøna, som nok er det opprinnelige.

Den første beboer en vet om her, var finnen Lars Ridderseter, omtalt i finnemanntallet 1686. Han var da husmann under oberst Brockenhus til Hovinsholm. Lars hadde kone og 7 barn.

Flere tretter om grensene til Ridderseter er kjent, men i 1727 ble eiendommen innført i Totens matrikkel og grensene behørig beskrevet. Erik Kjølset var da eier.

Etter at kongeveien Hurdal-Toten var ferdig i 1795, ble Grøna skysstasjon og gjestgiveri, men dette opphørte i 1889, da veien ble nedlagt som hovedvei.

Noen skyssbøker fra Grøna er bevart. I disse har reisende skrevet sine navn og neste skysskifte. Noen skriver rosende om forholdene, andre klager over vær, føre og ventetid. Her har, som rimelig kan være, hendt litt av hvert.

Til Grøna hørte over to og et halvt tusen mål skog. En av eierne, Martin Smeby, anla sag og høvleri der i 1873, med det gikk ikke bra. Bruket Sagplassen er minne om bedriften.

Grønmarka tilhører Hans Lunder. Det som heter Øgarden av Grøna, tilhører Anners Aarsby, mens selve garden, med hus og jorder, er Ole H. Ulsruds eiendom.

(Kilde/tekst: Pål Gihle, i «ukens post» i Totens Blad, 1975)