Laupendsætra

Laupendsætra ligger i dag lett tilgjengelig langs bilvei – om en kjører inn bommen ved Fredrikstad eller fra Nygardsætra. Men det har selvsagt ikke alltid vært slik.

De siste som drev setra, var Gustav og Mathilde Østby fra Byveien søndre, som brukte setra inntil 1971. Da hadde hun vært der som budeie i 35 år. Det tok lang tid å ta seg fram fra garden til setra, før det ble kjerrevei og senere bilvei helt fram. På setra hadde de seterhus, størhus og fjøs, som står der også i dag.

Laupendsætra er nevnt 1754, men hvilke garder som setret der den gang, vet en ikke. De som har hatt seterrett der i nyere tid, er Slagsvold, begge Overngardene, med Ravnsborg og Immerslund, Sagen, Øiåsen og begge Byveigardene.

Navnet Laupend kommer nok av ordet laup, gammelnorsk laupr, som var et bestemt smørmål, men kunne også være en tine, et spann eller en sålaup, den store, åpne avlange esken som såmannen brukte. Tjernet Laupen må ha noe med en eller annen slags laup å gjøre, enten de gamle har tenkt på sålaup, etter formen på tjernet, eller det er smørmål og seterdrift som har vært i tankene.

Seternavnet er Laupein, Laupenden, som vel kommer av at setra ligger opp for enden av sjøen som her er smal og langstrakt.

(Kilde/tekst: Pål Gihle, i “ukens post” i Totens Blad, 1975)

Legg igjen en kommentar