For de fleste er vel Oksbakken mest kjent som parkeringsplass og et fint utgangspunkt for skiturer på Totenåsen. Her kan en gå flere løyper opp til Rausteinshytta, som eies og drives av OL Toten-Troll.

Men denne plassen er helt i utkanten av det som egentlig er Oksbakken. Og ser vi på et kart, er navnet plassert på en rydning sør for parkeringen. Oksbakken ligger lunt og vakkert til på nordsiden av Huetjerna i en stor, lys og romslig sydhelling. Det er ganske store arealer som en gang var dyrket opp her. På østsiden reiser lia seg bratt oppover mot Tjuvåsen, og på vestsiden skjermes også jordene av en åsrygg. Når en vet at Oksbakken ligger på ca. 640 m.o.h., så trengtes nok denne avskjermingen mot vest, nord og øst, for her var det jo tidligere fastboende folk, som livberget seg med det bruket ga.

I dag er husene borte, mens det etter hvert har blitt bygd mange hytter i skogen og skogkanten nord for det som en gang var dyrket opp. Men de saftige beitene trekker til seg mye beitedyr, sau og ku, så det pleier alltid å være liv og låt der hele sommersesongen likevel, også når det ikke er folk på hyttene.

Det var i 1756 at Lars Olsen Fossestuen fikk bevilling på så mye jord i Huetjernslia at der kunne ryddes og dyrkes opp til en full gard. Lars tok til å rydde og fikk satt opp en stue og et lite fjøs på Oksbakken, som plassen ble hetende, men solgte snart plassen og rydningsretten til Jon Mikkelsen Nygardsæter.

Driverne på Langsætra protesterte mot nybyggeren, bl.a. fordi han hadde satt opp mange gjerder, som stengte krøtterveiene for dem, og de stevnet ham for retten.

Retten ble satt på Oksbakken i 1761. Ved befaringen fant man at der var 3 mål åker og litt myrslått, og store områder var inngjerdet. Jon Mikkelsen ville ikke være til fornærmelse og lovet å ta ned gjerdene som stengte og ikke gjerde inn mer, når han fikk beholde det han hadde. Ved å bruke lauv og annet hjelpefôr, kunne han fø 3 kuer og 1 hest. Slik ble de forlikte.

Jon Mikkelsen og kona Kari hadde 6 barn. Han døde 1769, 60 år gammel. Sønnen Anders solgte rydningsretten til Ole Thommesen Hval i 1773 for 130 riksdaler.

Sersjant Ole Listerud bykslet Oksbakken 1785, og ved grenseoppgangen i 1792, påstod han at grensen mot syd gikk like til Huesteinen i Langsæterveien. Det var en påstand han straks ga seg på, da skyldsettingsforretningen i 1771 viste grensene. Denne «Huggustein'» er enda å se i den gamle Langsæterveien.

Etter flere brukere var det Gudbrand Olsen som ble eier, ifølge skjøte fra kongen i 1806. Kjøpesummen var 30 riksdaler. Etter den tid var det en rekke eiere.

Oksbakkalvløkken, eller øvre Oksbakken, var eget bruk så tidlig som 1830, med mange forskjellige eiere inntil det kom under hovedbølet igjen.

Allmenningslodd nr. 3 kjøpte Oksbakken i 1909, men omkring 1930 begynte Gustav Bergsjøbrenden der som buresiningsmann. Anders Bergsjøbrenden solgte Oksbakken i 1971 til Lensbygda Vannverk.

(Kilde/tekst: Torfinn Staff og Pål Gihle, i «ukens post» i Totens Blad, 1975)