Lengst nord i Almenningslodd nr. 5 ligger Oppegårdsætra, like ut på «stupet» mot Totenvika og Mjøsa, og rett opp for Elvly. Det var en tung og drøy setervei fra gardene nede ved Mjøsa og opp hit. I dag går det bilvei opp fra Elvly. Veien er usedvanlig bratt, uoffisielt Totens bratteste, og byr på et flott utsyn over mot Balkehøgda og Helgøya. Fra parkeringen er det et kvarters gange på kjerrevei inn til setra.

Oppegårdsætra har antagelig vært brukt siden før svartedauden. Seterbruket begynte som en utvei for å slippe å belaste dyrket mark til beiting den årstida husdyra kunne beite i utmark. Under svartedauden grodde både garder og setrer igjen, men ble etter hvert gjenryddet.

Oppegårdsætra ble første gang registrert i matrikkelen i 1669. Gardene Oppegård, Hjell, Aarsby og Boksrud var da registrert i dette seterlaget. I 1837 ble det satt opp kontrakt mellom brukerne om vilkårene for bruk av seterområdet, noe som ikke var vanlig i liknende seterlag.

I følge bygdeboka var det i 1906 gardene Oppegård, Reinsby og Olsby som setret på Oppegårdsætra. Etterhvert kom småbrukene i samme område også i gang med setring. Det ble setret fram til 1950-51.

De som i dag har seterhus på Oppegårdsætra, er Aarsby, Løkkebakken, Oppegård Øvre, Oppegård søndre, Oppegård Midtre og Reinsby. Samt at brukene Vignes, Englund, og Brennli har et seterhus sammen. De seterhusene som er i bruk i dag, blir brukt som hytter/fritidshus.  Dessverre blir de fleste brukt veldig lite, og derav dårlig vedlikeholdt.

(Kilde/tekst: Torfinn Staff, i «ukens post» i Totens Blad, 1975 – og Jon Aarsby)