Etter hvert som husdyrhold og jordbruk bredte om seg på bygda, ble det behov for å ta i bruk åsen som beite for husdyr. Dette skjedde nok først ved at gjetere streifet rundt med husdyra. Seinere ble det bygget setre med hus, både for folk, dyr og melkeprodukter. På Toten skjedde dette trolig en gang i middelalderen.

På Totenåsen var nok seterbruken mest omfattende på 1700-tallet og fram til 1950-årene. Smør og ost til eget bruk og for salg – var det som ble produsert. I dag er de fleste setrene lagt ned.

Antall beitedyr har imidlertid økt. Sau, kviger og hestefølger utgjør de viktigste beitedyra på åsen i dag. Verdien av dette fôruttaket er i dag på høyde med verdien av tømmerhogsten. Dersom beitedyra blir borte, vil lauvkrattet snart ta over det meste av åpne områder og stiene.

Totenåsen ble også utnyttet til fôrsanking. Foruten slått av gras, ble det sanket mose, granbar og lauv til fôr.

Mange av stiene som vi kan finne på Totenåsen i dag, er gamle seterstier. Stort sett går de nord-sør, fra bygda og beineste veien opp til setrene.